INTERNASJONALE BRYTEREGLER GRESK-ROMERSK – FRISTIL - KVINNEBRYTING     GENERELLE REGLER § 1 Målsetting § 2 Fortolkning § 3 Anvendelse DEL 1 KONKURRANSEN OG PROGRAM § 4 Konkurransens gjennomføring. § 5 Konkurranseprosedyre DEL 2 MATERIELL STRUKTUR § 6 Aldersklasser- Vektklasser- Konkurranser § 7 Deltagerlisens § 8 Drakt § 9 Matta § 10 Legetjenesten § 11 Legens rettigheter og plikter § 12 Doping     DEL 3 DOMMERE § 13 Sammensetning § 14 Generelle plikter § 15 Mattedommer § 16 Sidedommer § 17 Mattepresident § 18 Mattekontrollør § 19 Avgjørelser og votering § 20 Tabell for avgjørelser § 21 Sanksjoner mot dommerne § 22 Bekledning   DEL 4 KONKURRANSEPROSEDYRE § 23 Innveiing § 24 Trekningsprosedyre § 25 Innledende klassifisering § 26 Trekning § 27 Eliminering fra konkurransen § 28 Seiersseremoni § 29 Klassifisering av lag ved individuelle konkurranser § 30 Klassifisering ved en lagkamp DEL 5 KAMPEN § 31 Kamptiden § 32 Tilkalling § 33 Presentasjon av bryterne § 34 Igangsetting av kampen § 35 Avbrytelse av kampen § 36 Kampens avslutning § 37 Avbrytelse og fortsettelse av kampen § 38 Type av seire § 39 Forlenging § 40 Treneren DEL 6 POENG FOR AKSJONER OG GREP § 41 Filosofien angående aksjoner og grep § 42 Fallsituasjonen § 43 Registrering av poeng § 44 Grep med høy teknisk verdi § 45 Poengvurdering av aksjoner og grep DEL 7 PLASSERINGSPOENG ETTER EN KAMP § 46 Plasseringspoeng § 47 Fallseier § 48 Teknisk overlegenhet         DEL 8 NEGATIV BRYTING § 49 Parterre bryting § 50 Rød sone § 51 Clinch DEL 9 FORBUD OG ULOVLIGE GREP § 52 Generelle forbud § 53 Grepsflukt § 54 Matteflukt § 55 Forbudte grep § 56 Forbudte grep i Gutte og Ungdomsklassen § 57 Spesielle forbud § 58 Konsekvenser som påvirker kampen DEL 10 PROTEST § 59 Protest DEL 11 INTERNASJONALE BESTEMMELSER FOR KVINNEBRYTING § 60 Alders og vektklasser § 61 Bekledning § 62 Innveiing § 63 Kampens varighet § 64 Vanlige tekniske bestemmelser § 65 Forbudte grep DEL 12 TOLKNINGER AV BRYTEREGLENE § 66 Modifikasjoner og forbedringer     § 1.    Målsetting Paragrafen er skrevet for å iverksette betingelsene i FILAs vedtekter -        med tanke på de finansielle reglene -        med tanke på disiplinærreglementet. -        med tanke på reglene for gjennomføring av internasjonale konkurranser.   De internasjonale bryteregler har, som deres spesifikke oppgave å -        definere og presisere de praktiske og tekniske betingelsene for gjennomføringen av        brytekamper -        bestemme hvordan forskjellige grep og situasjoner skal poengvurderes -        bestemme hva som er tillatt og hva som er forbudt -        bestemme de tekniske funksjoner til dommere  -        bestemme fremgangsmåten for plassering, straff, eliminering av deltagere osv.   De internasjonale reglene utgjør rammen for utøvelsen av brytesporten i gresk-romersk og fristil, med reservasjon for forandringer som kan gjøres, om en fra praktisk erfaring finner mangler ved bruken og på bakgrunn av hvor effektivt de virker. Tradisjonell bryting har sine egne regler for de forskjellige stilene.   § 2.    Fortolkning Hvis det oppstår uenighet om fortolkningen av bestemmelsene, er det bare FILA byrået som har fullmakt til å bestemme den eksakte betydningen av den eller de paragrafer som det er spørsmål om. Det er kun den franske teksten som gjelder.   § 3.    Anvendelse Anvendelse av de internasjonale brytereglene er obligatorisk for olympiske leker, alle internasjonale mesterskap, internasjonale turneringer under FILA kontroll. Ved internasjonale turneringer kan et konkurransesystem brukes, som skiller seg fra de beskrevne nedenfor, men kun under forutsetning at man har godkjennelse fra FILA og de deltakende landene.   DEL 1 - Konkurransen og program   § 4.    Konkurransens gjennomføring Brytekonkurranser finner sted etter et system med direkte eliminering   ? Kampene settes opp etter trekning. Nr 1 mot nr 2, nr3 mot nr4, osv.    Rekvalifisering finner sted mellom de brytere som har tapt for finalistene.    Det ideelle antall søkes i begynnelsen av konkurransen, og kampene starter nederst på    trekningslisten.   ? Alle brytere som taper for finalistene om 1 og 2 plass, vil bli med i rekvalifisering.    Rekvalifiserings kampene starter med de som tapte for finalistene i første omgang. Dette gjelder    også kampene som er gjennomført for å oppnå ideelt antall. Rekvalifiseringen fortsetter til de    møter taperene i semifinalen. Vinnerne av kampene mot tapende semifinalister, vil begge    motta bronsemedalje.   ? Hver vektklasse brytes ferdig på en dag. Veiing finner sted dagen før.   Konkurransen foregår etter følgende prinsipp:   ? Kvalifiseringsrunde ? Elimineringsrunder ? Rekvalifisering ? Finale   Hvis det er mindre enn 6 brytere i vektklassen brytes det etter nordisk system (alle mot alle) For å få til direkte eliminering, er man avhengig av ideelt antall deltagere f.eks  8, 16, 32 osv. Hvis det ikke er ideelt antall må kvalifiseringsrunde gjennomføres.   EKSEMPEL PÅ EN KONKURRANSE MED DIREKTE ELIMINERING   La oss ta en vektklasse med 22 deltagere. De har trukket fra nr 1 til 22 (Vedlegg 1)   Kvalifiseringsrunde  For å oppnå nærmeste ideelle antall (16) må kvalifiseringskamper brytes. Kvalifiseringen starter nederst på veielisten. Nr 11 mot Nr 12. Nr 13 mot Nr 14. nr 15 mot nr 16. osv. Vinneren av disse 6 kvalifiseringskampene er kvalifisert for eliminerings rundene.   Elimineringsrunde Vi har nå oppnådd ideelt antall brytere (16) Dette er de 10 bryterne fra Nr 1 til 10, og de 6 som vant kvalifiseringskampene. I dette eksempelet Nr 12, 13, 15, 18, 19, og 22. Kampene i denne runden blir da: Nr 1 mot Nr 2, Nr 3 mot nr 4, Nr 5 mot Nr 6, Nr 7 mot Nr 8,Nr 9 mot Nr 10, Nr12mot Nr13, Nr 15 mot Nr18, og Nr 19 mot Nr 22.   Rekvalifisering Alle som har tapt for de to finalistene er kvalifisert for disse kampene, også de som taper i kvalifiseringsrunden. De som har tapt for finalist nr 5 er: Nr 6 (tapte i første runde) Nr 7 (tapte i andre runde) Nr 3 (tapte i tredje runde) De som tapte for finalist nr 15 er: Nr 16 (tapte i kvalifiseringsrunden) Nr 17 (tapte i første runde) Nr 19 (tapte i andre runde) Nr 12 (tapte i tredje runde)   Rekvalifiseringen starter med de som tapte for finalistene i de første omgangene. Første kamp blir mellom Nr 6 og Nr 7 Andre kamp blir mellom vinneren av første kamp (Nr 6) og Nr 3. Bryteren med Nr 6 er vinneren av rekvalifiseringen. Samme system brukes med de bryterne som har tapt for Nr 15. Vinneren her er Nr 16. Begge de to som har vunnet rekvalifiseringen (Nr 6 og Nr 16) får bronse medalje.   Finale   De to finalistene (Nr 5 og Nr 15) bryter kampen om gull og sølv medalje.   Klassifiserings kriterier   Bryterne i hver vektklasse vil bli rangert på følgende måte: De to som taper kampen om bronsemedalje vil bli nr 5 Klassifiseringspoeng vil avgjøre plassene fra nr 7. Hvis det er flere brytere med like mange poeng, vil de bli rangert etter følgende kriterier: 1)Flest fallseire 2)Flest tekniske fallseire 3)Flest perioder med teknisk overlegenhet 4)Flest tekniske poeng oppnådd i konkurransen 5)Færrest tekniske poeng sluppet inn i konkurranse   Hvis plassering av bryterne ikke kan bestemmes, vil de oppnå samme plassering.   NB. Brytere som blir diskvalifisert for brutalitet eller usportslig oppførsel, vil bli eliminert og ikke oppnå plassering. Hvis en bryter ikke kommer til matta når han blir ropt opp, vinner motstanderen.       § 5.    Konkurranseprosedyre           Olympiske leker, Junior og Senior verdensmesterskap avvikles på følgende måte: 6 dager for alle stilarter og tre matter   Imidlertid, hvis antallet tilsier det, kan antallet matter reduseres eller økes i overenskomst med FILA. Dette gjelder alle typer konkurranser.   For alle typer konkurranser gjelder at hvert delstevne ikke varer mer enn 3 timer. For alle typer konkurranser gjelder at hver vektklasse skal være avviklet på en dag.   I hver runde i konkurransen, må alle kampene i samme vektklasse avholdes på en matte og ikke på flere matter samtidig. Alle finalene om 1 og 2 plass, og 3 plasser må brytes på samme matte.         DEL 2 Materiell struktur   § 6.    Aldersklasser, vektklasser, konkurranser A.      Aldersklasser:           -        Gutter 14-15 år (13 år med legeattest og attest av foreldre)           -        Kadett 16-17 år (15 år med legeattest og attest av foreldre)           -        Junior 18-20 år (17 år med legeattest og attest av foreldre)           -        Senior 20 år og eldre           Brytere fra juniorklassen kan delta i seniorklassen. Men brytere som fyller 18 i innehverende år, må ha legeattest og tillatelse fra foreldrene. Brytere som fyller 17 år i innehverende år kan ikke delta i senior turneringer.   Alderen skal bevitnes ved alle mesterskap og turneringer ved den endelige påmeldingen, 6 timer før veiingen. For å få kontrollert dette, skal lederen for hver delegasjon levere inn følgende dokumenter til FILA tekniske delegerte : ·      Bryterens lisens for det gjeldende år. ·      Bryterens eget pass (gruppepass gjelder ikke) eller bryterens eget ID-kort. ·      Et brev utskrevet av presidenten i det nasjonale forbundet som bekrefter alderen på bryteren. Dette brevet må gjøres i overensstemmelse med den måte FILA har bestemt, på forbundets eget skrivepapir. ·      Nasjonaliteten til hver bryter i en internasjonal konkurranse skal kontrolleres ved å vise fram pass eller ID-kort ved veiingen. ·      En bryter kan bare delta i en konkurranse under den nasjonalitet som fremgår av passet. ·      Hvis det på noe tidspunkt oppdages av FILA at bekreftelsen har vært falsk, og bedrageri har forekommet, kommer de disiplinære sanksjoner som besluttes, satt i kraft umiddelbart mot forbundet, bryteren og den person som har undertegnet det falske dokumentet. ·      Alle brytere som deltar i en konkurranse gir automatisk tillatelse til FILA å bruke filmopptak eller fotografier av deltakeren for spredningeller reklame for konkurransen eller en konkurranse som finner sted i framtiden. Hvis en bryter ikke samtykker med disse betingelser, må en gjøre det klart ved startfasen og kan derfor bli ekskludert fra konkurransen.   B.      Vektklasser:                               Gutter:         Kadetter:        Juniorer:             Senior:                      1.       29-32 kg     39-42 kg        46-50 kg           50-55 kg                    2.       35 kg          46 kg             55 kg                60 kg                    3.       38 kg          50 kg             60 kg                66 kg                    4.       42 kg          54 kg             66 kg                74 kg                    5.       47 kg          58 kg             74 kg                84 kg                    6.       53 kg          63 kg             84 kg                96 kg                    7.       59 kg          69 kg             96 kg                96- 120 kg                    8.       66 kg          76 kg              96-120 kg                            9.       73 kg          85 kg                                                10.     73-85 kg     100 kg                  Alle deltakere som anses å delta av egen fri vilje og ansvarlig for seg selv, skal tillates delta i turneringen kun i den vektklasse som tilsvarer hans vekt ved den offisielle veiingen.   For Senior kan deltakeren velge å gå i vektklassen over den han veier til, bortsett fra 120 kg, der må en imidlertid veie over 96 kg.   C.      Konkurranser:   De internasjonale konkurransene for de ulike aldersklasser er følgende:   Gutter 14-15 år: - Bilaterale og regionale internasjonale konkurranser   Kadetter 16-17 år: - Internasjonale konkurranser - Kontinentale mesterskap hvert år   Juniorer 18-20 år: - Internasjonale konkurranser - Kontinentale mesterskap annethvert år (partall ) - Verdensmesterskap annethvert år ( oddetall )   Senior 20 år og oppover: - Internasjonale konkurranser - Kontinentale mesterskap og cuper hvert år - Verdensmesterskap og cuper hvert år bortsett fra OL år - Innbydelseskamper, Masters, International Grand Prix, FILA Gala Grand Prix, Superstar kamper  Olympiske Leker   Veteraner 35 år og oppover: - Eget konkurranseprogram, spesifikke vektklasser og regler     § 7.    Deltagerlisens   Alle aktive, kadett-, junior- eller seniorbrytere som deltar i olympiske leker, verdensmesterskap, verdenscuper, kontinentale mesterskap, cuper og internasjonale leker, regionale leker og verdensliga, må ha internasjonal deltagerlisens - i henhold til spesielle bestemmelser. Denne lisens skal ved innveiingen leveres til den offisielle lederen for innveiingen og denne igjen leverer disse videre til FILA’s representant for godkjenning som samme dag leverer den tilbake til bryterens lagleder.   Lisensen er kun gyldig når den har FILA"s stempel for inneværende år. Ved å betale for lisensmerke, er bryteren (ikke veteraner) forsikret for det offisielle mesterskapet en deltar i (Verdens- og kontinentale mesterskap og verdens- og nasjonscuper). § 8.    Drakt og utstyr   De aktive må komme til matten i en FILA godkjent drakt i den farge loddtrekningen har gitt dem (rød eller blå) av hvilken som helst design (kun en del). Det er forbudt å ha drakter som kombinerer fargene. Det er forbudt å blande fargene Rød og Blå i samme drakt   Bryterne skal obligatorisk bære : ·      sitt lands emblem på brystet. ·      På ryggen må bryterne bære en forkortning for sitt lands bokstaver, størrelsen på bokstavene max. 10 x 10 cm. ·      ha lommetørkle av stoff og vise det til dommeren før kampen starter                                               ·      knebeskyttere uten bestanddeler av metall er tillatt ·      Utøvere får ikke bære andre lands emblem eller nasjonsforkortning.   Ved VM, kontinentale mesterskap og andre konkurranser kan utøverne bære en sponsors navn på låret eller ryggen. Dette er ikke tillatt under OL, der IOC"s regler gjelder. Deltakerne kan bære sponsors navn på ryggen, eller armene av treningsoverallen. Logo og bokstaver må ikke være høyere enn 6 cm   FILA godkjente ørebeskyttere kan brukes av de som ønsker det. Dommeren kan pålegge en bryter med for langt hår, å bruke ørebeskyttere.     ·      Bryterne skal ha egnede støvler som slutter om anklene. Det er forbudt å bruke støvler med hæl, spikret såle og spenner eller metall av noe slag. Bryteren må ha støvler uten lisser eller så må de sørge for å feste disse med tape for å unngå at de løsner under kampen. Hver deltaker er ansvarlig for å ha tape til dette formålet. ·      Ved begynnelse av hver dag skal bryterne være nybarbert eller ha skjegg som er flere måneder gammelt. Det er også forbudt: ·      å ha bandasje om håndledd, armer eller ankler, bortsett fra ved skade eller etter ordre fra lege. Slik bandasje må være dekket av en elastisk bandasje. ·      å smøre inn kroppen med olje eller klebrige stoffer. ·      å møte svett på matten også til begynnelsen av andre periode ·      å ha på seg ting som kan skade motstanderen, f.eks. ringer, armbånd, øreringer etc..   Alle deltagere må kunne oppfylle kravene i første paragraf i denne delen, hvis dette ikke er tilfelle vil det bli gitt maksimum et minutt av dommerne til å gjøre det. Hvis det etter denne tiden fremdeles ikke er i orden vil bryteren tape kampen på oppgivelse.   § 9.    Matta En FILA godkjent matte skal benyttes i OL, mesterskap cuper og internasjonale konkurranser. Matten skal ha en diameter på 9 m omgitt av en 1,5 meter bred beskyttelsesmatte av samme tykkelse.  Innenfor sirkellinjen på 9 m, skal det være en 1 m bred, rød sone langs hele sirkellinjen, og dette er en integrert del av brytematta. Under Olympiske leker og Verdensmesterskap må trening og oppvarmingsmatter være FILA godkjente og av samme kvalitet som konkurranse mattene.   Følgende betegnelser skal benyttes på matta"s forskjellige deler: -        Aktivitetssonen. Den delen av matta som er innenfor den røde sonen (den delen som er 7 m i diameter). -        Passivitetssonen. Den 1 m brede, røde sirkellinjen som omgir aktivitetssonen. -        Sikkerhetssonen.   Den 1,5 m brede beskyttelsesmatta utenfor passivitetssonen.   For å bedre utsikten kan matta plasseres på et podium som ikke er høyere enn 1,1 meter (stolper og tau er forbudt). Hvis matta plasseres på et podium og beskyttelsesmatta og den frie passasjen rundt matta ikke er minst 2 m, skal podiets sider dekkes med plater med en helningsvinkel på 45°. Denne sikkerhetssone skal være av en annen farge. Golvet rundt beskyttelsesmatta skal være dekket med et mykt trekk som skal være ordentlig festet. Matta skal være dekket med et trekk som skal vaskes og desinfiseres før hvert delstevne for å hindre smittefare. Festeanordningene skal være tildekket. Imidlertid selv om matter som har en glatt ensartet og ikke klebende overflate blir brukt (trekk inkludert) må hygieniske tiltak bli iverksatt.   Midt på matta skal det være en sirkel med en innerddiameter på 1 m og en bredde på 10 cm. Fargen på sirkelen beskrevet ovenfor og passivitetssonen skal være rød. Dessuten skal to diagonalt motsatte hjørner være merket med henholdsvis rød og blå farge.   Det er ønskelig at matta er plassert på en slik måte at den er omgitt av et så stort og fritt område slik at konkurransen kan avvikles på normal måte.   § 10. Legetjenesten Som det fremgår av § 7 av reglene om internasjonal deltagerlisens, skal alle brytere som skal delta i FILA - kontrollerte konkurranser, legeundersøkes i sitt hjemland i løpet av de siste 3 dager før avreise til mesterskapsturneringer, cuper o.l.  Arrangøren av slike konkurranser skal organisere legetjenesten med tilstrekkelig antall leger og medhjelpere, for å gjennomføre kontrollen i forbindelse med innveiingen og kampene  Legetjenesten skal fungere under hele konkurransen, og er underlagt FILA’s ansvarlige lege. Legekontrollen og evaluering av deltakernes helse skjer i forbindelse med innveiingen. Hvis en bryter ikke anses for å være ved god helse, eller representerer en fare for seg selv eller sine motstandere, skal han nektes å delta.  Legetjeneste må til enhver tid under hele konkurransen være forberedt på å bistå ved uhell, og bestemme om en bryter er i stand til å fortsette konkurransen eller ikke.  De deltakende lags leger har rett til å få være med på behandlingen av sine egne brytere, men bare treneren eller lagets leder har rett til å være tilstede.   § 11. Legens rettigheter og plikter FILA"s ansvarlig lege, har via mattepresidenten rett og plikt til å stoppe en kamp på et hvilket som helst tidspunkt når han anser at fortsatt bryting kan være farlig for en eller begge brytere. Han kan også beordre mattepresidenten til å stoppe en kamp umiddelbart ved å erklære en bryter ute av stand til å fortsette konkurransen.   Hvis en bryter er skadd må kamplederen straks be legen om å intervenere og avgjøre om avblåsningen er berettiget eller simulert. Hvis legen rapporterer en simulert situasjon ber kamplederen, sidedommeren eller mattepresidenten om iverksettelse av sanksjoner (poeng og advarsel)   Hvis bryteren er åpenbart skadet eller blør, vil legen ha den nødvendige tiden til medisinsk behandling og han vil være den som avgjør om bryteren kan fortsette eller ikke, uten noen tidsbegrensning.   På konkurranser der det er ingen offisielle leger, fortsetter bestemmelsen om to minutters skadetid. Dommerkollegiet har i disse tilfellene kompetanse til avgjøre om det er simulering eller ikke.   I tilfelle skade må ikke bryteren forlate matta, unntagen når skaden er så alvorlig at det kreves øyeblikkelig forflytting, eller legen mener at behandlingen bør skje uten tilskuere av visse årsaker. Om en bryter finner seg nødt til å stoppe kampen på grunn av skade eller annen akseptabel årsak, kan kamplederen gjøre dette, maksimalt 2 min. pr. kamp. Slike stopp under kampen kan skje opptil flere ganger fra begge bryternes side.   For hvert 30 sek. skal skadetiden annonseres av tidtakeren, og når det er bare 10 sek. igjen av skadetiden skal kamplederen si ifra, for så å kalle begge brytere til midten av matta. Hvis det oppstår tvist av medisinsk karakter, har en skadet bryters egen lege rett til å gripe inn når det gjelder behandlingen, og han har rett til å tilkjennegi sin oppfatning til lege tjenesten, representanten fra FILA"s medisinske komité skal overfor dommersettet foreslå at kampen stoppes. I internasjonale konkurranser hvor FILA’s medisinske komité ikke er representert, tas avgjørelsen om å stoppe kampen av FILA-delegaten etter konferanse med stevnets lege og legen til den skadede bryters lag. I alle tilfelle må den legen som tar avgjørelsen om å nekte bryteren og fortsette kampen, være fra en annen nasjon enn bryteren det angår, og heller ikke ha interesser i den angjeldende vektklasse. Se helsebestemmelsene). Brytern som med vilje stopper kampen uten at han blør eller er skadet vil bli straffet ved at motstanderen får et poeng.   § 12. Doping For å etterfølge bestemmelsene i § 9c i FILA’s statutter, og for å bekjempe mulighetene for bruk av doping, som er forbudt, forbeholder FILA seg retten til å få bryterne testet i alle konkurranser som er godkjent av FILA. Denne bestemmelsen brukes ved kontinentale og verdensmesterskap i henhold til FILA"s bestemmelser, ved Olympiske Leker og kontinentale leker etter IOC"s bestemmelser.   Ingen aktiv eller dens ledere kan motsette seg en slik kontroll uten der igjen pådra seg den eventuelle straff som doping medfører. FILA’s medisinske komité bestemmer når slike kontroller skal gjennomføres, og hvilke og hvor mange brytere som skal kontrolleres. Prøvene skal tas av en lege godkjent av FILA, og i nærvær av en leder for den aktuelle bryter. Hvis prøvene ikke er foretatt under forhold som beskrevet foran, kan resultatet anses som ugyldig. (Se bestemmelsene for doping). Hvis bryteren på første eller andre plass, vil bryteren som tapte for han i semifinalen rykke opp. Den som tapte kampen om bronse mot denne bryteren vil få bronse For de andre bryterene i vektklassen brukes rangerings kriteriene DEL 3 Dommere   § 13. Sammensetning I alle konkurranser skal dommerkollegiet i enhver kamp bestå av følgende:   - 1 mattepresident - 1 kampleder - 1 sidedommer   Dvs 3 dommere med kvalifikasjoner og grad i henhold til de internasjonale regler for dommere. Det er strengt forbudt å bytte ut en dommer under en kamp, unntatt når det oppstår alvorlig sykdom som kan bekreftes av lege. Ikke under noen omstendigheter kan to dommere være av samme nasjonalitet. Videre er det strengt forbudt å være dommer i en kamp hvor landsmenn er aktører. I Olympiske leker, Verdensmesterskap, og kontinentale mesterskap vil dommerene til hver kamp trekkes. § 14. Generelle plikter a)    Dommerne skal påse at alt foregår i henhold til konkurransereglene og eventuelle særbestemmelser som gjelder spesielle konkurranser. Dommerne skal følge kampen med største oppmerksomhet fra begynnelse til slutt, og vurdere det som skjer på en slik måte at det som er notert på dommerskjemaene gir et riktig bilde av kampens forløp. b)   Mattepresidenten, kamplederen og sidedommeren poengvurderer grepene i fellesskap. For å komme fram til et endelig resultat må de samarbeide under ledelse av mattepresidenten, som koordinerer dommernes arbeid. c)    Det er dommerens plikt og ansvar å dømme og bedømme, og å dele ut poeng og advarsler i henhold til reglene. d)   Dommerskjemaene til sidedommeren og mattepresidenten skal vise alle grep som utføres av de to bryterne. Poeng, advarsler (0) og, og clinch (K) skal noteres med største nøyaktighet i de felter som representerer kampens forskjellige faser. Dommerskjemaene skal underskrives av henholdsvis sidedommeren og mattepresidenten. e)    Hvis en kamp ikke slutter med fall, skal avgjørelsen treffes av mattepresidenten. Den skal baseres på en vurdering av alle grep som hver bryter har utført, og som er notert fra begynnelsen til slutt på dommerskjemaene. f)     Så snart dommerne har utdelt poeng, skal disse offentliggjøres, enten ved hjelp av spaker, elektriske anvisere eller på annen hensiktsmessig måte. g)    For å lede kampen i henhold til deres respektive gjøremål, skal dommerne uttrykke seg ved hjelp av FILA"s basisspråk. De har ikke lov å snakke med noen mens kampen pågår, unntatt, selvfølgelig seg imellom når situasjonen krever det for en korrekt gjennomføring av deres oppgaver.   § 15. Kamplederen a)    Kamplederen er ansvarlig for en korrekt ledelse av kampen, som han må lede etter reglene. b)   Kamplederen skal sette seg i respekt hos bryterne og opptre med autoritet, slik at bryterne øyeblikkelig følger hans ordrer og anvisninger. Likeledes, skal han lede kampen uten å tolerere ukorrekt og utidig innblanding utenfra. c)    Kamplederen samarbeider med sidedommeren, og utfører sine plikter uten utidige og impulsive utbrudd. Hans fløytesignal starter, stopper og avslutter kampen. d)   Kamplederen skal beordre bryterne inn på matta når de har kommet utenfor, og bestemme om kampen skal fortsette i stående eller i parterre, og i tilfelle hvem som skal angripe, med sam-tykke fra sidedommeren, eller i visse tilfeller med mattepresidenten når sidedommer ikke er enig. e)    Kamplederen skal ha rød mansjett på venstre arm, og blå mansjett på høyre arm. Han markerer grepenes poengverdi med fingrene (om grepet er gyldig, om det er utført på matta, om en bryter er i faresituasjon etc). enten ved å løfte høyre arm og viser poeng hvis det er blå bryter som får poeng, eller ved å løfte venstre arm hvis det er rød bryter som får poeng. f)     Kamplederen skal aldri nøle med å:           -        stoppe kampen i rette øyeblikk, ikke for tidlig og ikke for sent.           -        markere om et grep på mattekanten er gyldig eller ikke.           -        synlig å telle de 5 sekundene, som bryteren holdes i bro for å gi bonus poenget for den                    situasjonen.           -        gi tegn og kunngjøre fall i samråd med poengdommeren eller hvis dette ikke er mulig                    med mattepresidenten. For å bestemme om en bryter virkelig har hatt begge skuldrene i                    matta, skal han for seg selv si ordet "Tomber", løfte sin ene arm for å få godkjent fallet                                av sidedommeren eller mattepresidenten, slå hånden i matta og så blåse i fløyta.   g)       Kamplederen må passe på at:           -        han ikke går for nær bryterne i stående, slik at han mister oversikten med bryternes                    bein. Imidlertid, må han være nærmere bryterne ved bryting i parterre. -                han etter avblåsing hurtig og klart sender bryterne tilbake til midten av matta (føttene i midt sirkelen)           -        han ikke holder seg for nær bryterne, da dette kan hindre sikten for dommerne og                    publikum, spesielt i fallsituasjoner.           -        bryterne ikke hviler seg under kampens gang ved å snyte seg i tide og utide, tørke seg,                    eller simulere skade etc.    I slike tilfeller skal han stoppe kampen og spørre etter advarsel til den feilende bryter og poeng til den andre.             -        han raskt kan forandre stilling fra et øyeblikk til et annet, på matta eller rundt den og                     kaste seg ned på magen for å få oversikt i fallsituasjoner.           -        han stimulerer den passive bryteren uten å stoppe kampen, eller at bryteren forlater                    matta.           -        han er klar til å blåse i fløyta når bryterne nærmer seg mattekanten.   h)       Kamplederen skal også:           -        spesielt legge merke til bryternes bein i gresk-romersk bryting.           -        sørge for at bryterne står på matta til resultatet er annonsert.           -        i alle situasjoner som krever enighet, først spørre sidedommeren om hans mening           -        votere for eller i mot sammen med de andre dommerne når det gjelder diskvalifikasjon                    eller seier.           -        utpeke vinneren etter å ha rådført seg med mattepresidenten. i)        Kamplederen har rett til å be om advarsel for brudd på reglene eller for brutalitet. j)       Kamplederen skal stoppe kampen og utpeke vinneren når mattepresidenten gjør han oppmerksom på at det har blitt 6 poengs overvekt, og det skal utpekes en vinner på teknisk fall. I dette tilfellet må han avvente aksjonen, og eventuelt parade, til å være avsluttet. k)      Etter å ha stoppet kampen må vinneren avgjøre om han fortsetter kampen, for å oppnå fallseier l)       Etter et 5 poengskast må dommeren spørre om vinneren vil fortsette. § 16. Sidedommeren a)    Sidedommeren er ansvarlig for alle plikter som reglementet pålegger han. b)   Han skal med største oppmerksomhet følge kampens gang uten på noen måte å la seg distrahere, og han skal gi poeng for alle aksjoner og notere disse på dommerskjemaet, etter enighet med kamplederen eller mattepresidenten. Han skal tilkjennegi sin mening i alle situasjoner. c)    Etter hver situasjon, og basert på kamplederens tegn (som sammenliknes med egen bedømming) eller om de ikke er enige, basert på mattepresidentens bedømming, noterer han antall poeng som aksjonen har gitt, og viser resultatet på ei poengtavle som er plassert slik at den kan ses av bryterne og publikum. d)   Sidedommeren skal tilkjennegi sin mening på forespørsel, eller selv indikere fall e)    Hvis sidedommer ser noe som han mener kamplederen bør gjøres oppmerksom på, og som denne ikke har kunnet se, eller er uoppmerksom på (fall, ulovlig grep etc.), skal han gjøre     dette ved å vise den fargede spaken som tilsvarer draktfargen til den aktuelle bryteren, selv om han ikke er blitt spurt av kamplederen. I alle tilfelle skal sidedommeren påkalle kamplederens opp-merksomhet hvis han mener det skjer noe ulovlig i kampens forløp eller i bryternes oppførsel. f)     Sidedommeren skal undertegne dommerskjemaet med en gang han får det. Når kampen er          slutt, skal han klart og tydelig føre resultatet og krysse over taperen. g)    Når sidedommeren og kamplederen er enige, er deres avgjørelse gyldig uten mattepresidentens medvirkning, unntatt når det gjelder seier på teknisk fall, hvor mattepresidenten skal tilkjennegi sin mening. h)    På sidedommerens skjema skal den nøyaktige tid for kampens slutt angis ved fallseier, teknisk fall, oppgivelse eller annet. i)      For at det skal være lettere å overvåke kampen, spesielt når det gjelder vanskelige situasjoner, har sidedommeren rett til å forflytte seg, men bare på sin side av matten. j)     Han må også markere, ved å streke under poengene oppnådd ved rullning av begge bryterne. k)   Advarsel for matteflukt, ulovlige grep, feil posisjon ved parterre eller brutalitet, markeres med en ring (0) hos den bryteren som har fått advarselen. l)      Hver gang det beordres clinch, må sidedommeren markere dette med (K) på dommerskjemaet, til den bryteren som kobler først. Alle poeng som oppnåes i clinch skal rammes inn med en sirkel   § 17. Mattepresidenten a)    Mattepresidenten, hvis funksjoner er meget viktig, skal påse at reglene følges. b)   Han skal koordinere kamplederen og sidedommerens virksomhet. c)    Han skal beordre kampen til clinch i alle tilfeller bestemt i reglene. d)   Han skal med største oppmerksomhet følge kampens gang, uten på noen måte å la seg distrahere, og innenfor rammen av reglene, vurdere kamplederens og sidedommerens oppførsel og virksomhet. e)    Ved uenighet mellom kampleder og sidedommer, er det mattepresidentens oppgave å fastsette hva som hendte for å bestemme resultatet, antall poeng og fall. f)     Ikke i noe tilfelle kan mattepresidenten være den første som viser sin mening, han må vente på kamplederen og sidedommerens mening. Han har ingen rett til å påvirke beslutningen. g)    I tilfelle hvor han mener det er gjort en åpenbar feil, kan han spørre kamplederen og sidedommeren om deres mening. Etter drøftelse med disse må han umiddelbart rette     avgjørelsen hvis majoriteten er i hans favør (2 mot 1). Generelt gjelder det for mattepresidenten å gjøre bruk av sine tekniske og spesielle egenskaper som står i det relevante kapittelet i bestemmelsene for internasjonale dommere. § 18. Mattekontrollant I Olympiske leker, Verdensmesterskap, Verdenscuper, Mesterskap, Kontinentale cuper, og leker Må det være to fra FILA kommisjonen, som overvåker alle dommer spørsmål. Hvis matte presidenten under en kamp oppdager en viktig feil, av mattedommeren og sidedommeren, må han stoppe kampen. Situasjonen må da dømmes på nytt ved bruk av video.     § 19. Avgjørelser og votering a)    Kamplederen viser sin mening ved å strekke armen tydelig i været og derved markere poengene tydelig med fingrene. Hvis kamplederen og sidedommeren er enig, er avgjørelsen gyldig. Mattepresidenten har ingen rett til å påvirke eller endre beslutninger, når kamplederen og sidedommeren er enige. Ved tydelig overtredelse av reglene kan mattepresidenten sammenkalle dommerne og be om en redegjørelse. b)   Når det skal voteres, skal sidedommeren og mattepresidenten vise sine meninger ved hjelp av           spaker. Det finnes 11 spaker i ulike farger; blå, rød og hvit, som følgende:           -        en (1) hvit.           -        fem (5) røde, hvorav fire (4) er nummererte 1, 2, 3, 5 og én (1) unummerert til bruk for                    advarsler og for å tiltrekke seg den gjeldende bryters oppmerksomhet.           -        fem (5) blå, hvorav fire (4) er nummererte som de røde og én er unummerert.           De må finnes innen rekkevidde for de som anvender dem. Under ingen omstendighet får          sidedommeren avstå fra å votere. Han må vise sin mening klart og tydelig uten at det    etterlater tvil.           Ved uenighet, skal mattepresidenten avgjøre hva som skal gjelde, enten stemme for                 sidedommerens eller kamplederens mening. c)       Hvis kampen går tiden ut, skal mattepresidentens dommerskjema avgjøre hvem som vinner.  Den offisielle poengtavlen må hele tiden stemme med mattepresidentens dommerskjema.          Om det skiller ett eller flere poeng mellom sidedommerens og mattepresidentens skjema, skal         mattepresidentens skjema være tellende d)      Mattepresidenten skal kun vise sin mening når kampleder og sidedommer er uenige.   § 20. Tabell for avgjørelser Tildeling av poeng eller advarsler. Ved en aksjon deler sidedommer og kampleder ut poeng og advarsler i henhold til hva som angis nedenfor, og som i hvert tilfelle vurderes og gir følgende offisielle resultat (R = rød bryter, B = blå bryter, 0 = ingen poeng.   Kampleder Sidedommer         Mattepresident      Offisielt resultat     1 R             1 R                       -                           1 R                       2 B             2 B                       -                           2 B                       3 R             3 R                       -                           3 R                       5 R             5 R                       -                           5 R                                                                                                                               I eksemplene ovenfor er kamplederne og sidedommer enige, og mattepresidenten griper ikke inn.     1 R             0                          0                           0                          1 B             1 R                       1 R                       1 R                       2 R             1 R                       2 R                       2 R                       2 B             0                          2 B                       2 B                       3 R             2 R                       2 R                       2 R                       3 B             1 B                       3 B                       3 B                         I eksemplene ovenfor er kampleder og sidedommer uenige, mattepresidenten griper inn og majoriteten avgjør.   I tilfelle av åpenbar feil avgjørelse, skal mattepresidenten foreta en dommersammenkalling. Om det etter sammenkallingen fortsatt er uenighet mellom sidedommer og kampleder, skal mattepresidenten ta en avgjørelse om utfallet, ved å være enig enten med kampleder eller sidedommer. Eksempel: Sidedommer         Kampleder Mattepresident 1 R                       1 B             1 R eller 1 B 2 R                       2 B             2 R eller 2 B   § 20. Sanksjoner mot dommerne FILA’s styre, som utgjør høyeste jury, skal etter å ha mottatt rapport fra de FILA delegerte, vedta disiplinære sanksjoner mot dommer(e) som har gjort tekniske feil:   1.       Gi den aktuelle dommeren(e) en advarsel. 2.       Utestenge dommeren(e) fra turneringen. 3.       Degradere dommeren(e) til en lavere kategori. 4.       Ilegge en tidsbegrenset suspensjon. 5.       Inndra dommerlisensen.     § 22. Bekledning Dommerne må være kledd på følgende måte når de utøver sin funksjon. Dette gjelder mattedommer, sidedommer, mattepresident, og mattekonrollant. -         Marineblå jakke med FILA logo -         Grå bukser med svart belte -         Lang eller kortermet lyseblå skjorte med FILA logo på venstre bryst. -         Gult slips med FILA logo -         Svarte sokker -         Svarte sko DEL 4 - Konkurranseform   § 23. Innveiing Den definitive deltakerlisten må leveres til arrangøren minst 6 timer før innveiingen starter. Ingen forandringer aksepteres etter dette. Veiingen finner alltid sted dagen før turneringen, varigheten er 30 min.   Ingen bryter får veie inn om en ikke har gjennomgått den medisinske undersøkelsen innen den stipulerte tiden som gjelder for turneringen.  Medisinsk undersøkelse skjer alltid en (1) time før innveiingen starter. De startende skal veies i brytedrakt (uten sko). De startende skal undersøkes av kvalifisert lege, som igjen har plikt til å utestenge enhver bryter som viser noen form for smittsom sykdom.   Ingen vekttoleranse vil bli gitt for drakta Deltakerne må være i perfekt fysisk kondisjon og må ha kortklipte negler på fingrene, disse skal kontrolleres ved innveiingen. Under hele innveiingstiden har bryterne rett til, i turordning, å gå på vekten så mange ganger de ønsker. Ved turneringer, der kampene går over to dager, skal bryterne i de berørte vekter veies dagen før konkurransen starter i deres vektklasse. For alle konkurranser foretas det bare en innveiing per vektklasse. Dommerne som er ansvarlig for innveiing, må sjekke at bryterne oppfyller kravene i § 8 Bekledning. Bryteren må også gjøres oppmerksom på hvilken risiko han tar hvis han møter på matta i ukorrekt drakt.     § 24. Trekningsprosedyre   Deltakerne i kampene må trekkes sammen parvis for hver omgang, i henhold til en numerisk ordning bestemt gjennom en trekning før konkurransens begynnelse, under veiingen Trekningen skal være offentlig. Nummererte lapper, tilsvarende antall brytere som har passert legekontrollen, legges i en urne, bag eller lignende for å unngå fusk. Når den innveide bryter forlater vekten, trekker han selv et nummer. På grunnlag av dette, skjer trekningen. Dette nummeret skal øyeblikkelig noteres på ei tavle som er godt synlig for de tilstedeværende, så vel som på veieskjemaet.   Viktig: Oppdager den som er ansvarlig for innveiingen og trekningen en feil under trekningsprosedyren, skal trekningen i den aktuelle vektklassen annulleres, og foretas på nytt.   § 25. Innledende klassifisering   Om en eller flere brytere ikke møter til innveiingen eller veier over, omgrupperes bryterne umiddelbart etter innveiingen i akkurat samme rekkefølge som de ble klassifisert, fra laveste til høyeste nummer.             § 26. Trekning Bryterne settes sammen i nummerrekkefølge i henhold til trekningen. Et dokument som fastsetter korrekt gjennomføring og tidsskjema for konkurransen skal settes opp med den nødvendige informasjon om hvordan stevnet skal gjennomføres. Trekningen for hver runde, likeledes resultatene, skal registreres på en liste som deltakerne kan lese av når som helst.   § 27. Eliminering fra turneringen ·      Den bryter som taper kampen er eliminert, og rangeres etter klassifikasjonspoengene. Unntatt er de som taper for en av finalistene, de deltar i rekvalifiseringen. ·      En bryter som uten legeerklæring, og uten å gi beskjed til sekretæriatet, ikke møter på matta når han blir ropt opp, er diskvalifisert og blir ikke plassert. Motstanderen(e) vinner kampen. ·      En bryter som begår et åpenbart brudd mot fair-play, mot den ånd og oppfatning som FILA anbefaler innen den totale og universelle brytingen og som åpenbart fusker eller begår alvorlige brudd eller brutalitet, skal av dommerne umiddelbart diskvalifiseres fra turneringen og utestenges gjennom en enstemmig beslutning av dommerne. I denne situasjonen blir bryteren ikke plassert. ·      Om to brytere diskvalifiseres for brutalitet i samme kamp, de vil ikke bli plassert og parsammensetningen vil ikke bli modifisert i neste runde. ·      Hvis denne diskvalifiseringenfinner sted forut for finalene, vil deltakerne rett under bli flyttet opp for å bryte i finalene.   § 28. Seiersseremoni De 4 best plasserte brytere i hver vektklasse skal delta i seiersseremonien, og skal tildeles medalje og diplom i henhold til sin plassering: Nr. 1 får gullmedalje nr. 2 får sølvmedalje nr. 3+ nr.3 får bronsemedalje.   Ved verdensmesterskap får vinneren et mesterskapsbelte (se reglene for utmerkelser og premier). Brytere som blir plassert fra nr. 5 til nr. 10, blir tildelt diplom. Premieutdelingen starter umiddelbart etter finalen i vektklassen.   § 29. Klassifisering av lag ved en individuell konkurranse Lagpoeng bestemmes av de 10 best plasserte brytere ved mesterskapet.    nr. 1får 10 poeng, nr. 2 får 9 poeng, nr. 3 får 8 poeng, nr. 3 får 8 poeng nr. 5 får 6 poeng, nr. 6 får 5 poeng, nr. 7 får 4 poeng, nr. 8 får 3 poeng, nr. 9 får 2 poeng nr. 10 får 1 poeng.   Ved lik plassering skal poengene legges sammen og deles på de berørte brytere. Vær oppmerksom på at ovenstående tabell brukes uforandret, uberoende på antall brytere i hver vektklasse.   I tilfelle av likt antall poeng blant flere lag, vinner det laget som har oppnådd flest førsteplasser, etc   § 30. Klassifisering ved lagkampkonkurranser. Et lag må bestå av åtte brytere, en bryter i hver vektklasse med minimum sju brytere per lag. Hvert lag tillates å veie inn ti brytere. Hvert møte består av to kamper - hjemme og borte - med en pause på 10-15 minutter mellom hver kamp. Etter disse to kampene, legges plasseringspoengene sammen for hver bryter og laget med flest poeng vinner kampen. Det er tillat å bytte brytere mellom kampene, og bare en bryter som ble veid inn sammen med laget kan erstatte en annen bryter.   I konkurranser mellom bare to lag : Resultatet bestemmes ved å legge sammen plasseringspoengene for hver bryter ved slutten av en kamp, som beskrevet i § 46 (5-0/4-0/4-1/3-0/3-1). Laget som har flest plasseringspoeng erklæres som vinner. Hvis to lag har likt antall plasseringspoeng så bestemmes vinneren etter følgende kriterier : -        flest fallseire, skade, uteblivelse, usportslig opptreden eller diskvalifisering -        flest tekniske fall (6 poengs forskjell) -        flest poengseire -        flest antall tekniske poeng for hele laget. Laget med flest antall tekniske poeng skåret blir         vinner.   Om turneringen omfatter mer enn to lag : Resultatet av hver kamp fastsettes ved å legge sammen bryternes plasseringspoeng. Om to lag har likt antall plasseringspoeng, vil det ikke bli utropt noen vinner i henhold til type seier, men kampen regnes som uavgjort. Den endelige klassifiseringen av lagene blir gjort ved å tildele klassifiseringspoeng til hvert lag etter hver lagkamp   -        seier i lagkamp gir 2 poeng -        uavgjort 1 poeng -        tap 0 poeng   Hvis det etter alle kampene, står to eller flere lag med samme antall klassifiseringspoeng, bestemmes rekkefølgen ved at man legger sammen alle plasseringspoeng i hele turneringen. Vinneren er det lag som har flest antall plasseringspoeng. DEL 5   § 31. Kamptiden Kamptiden er bestemt og skal være følgende: -        Gutter og kadetter:        Tre perioder på 1.30 minutter -        Senior og Junior:  Tre perioder på 2 minutter Pausen mellom periodene er på 30 sekunder. Etter hver periode må det utropes en vinner. Den som har vunnet 2 perioder har vunnet kampen. Hvis vinneren av kampen kan kåres etter 2 perioder, brytes ikke den siste. En fallseier avslutter kampen. Hvis en periode ender 0-0 blir det beordret clinch. Clinch varer i maksimalt 30 sekunder.   § 32. Tilkalling Bryterne skal med klar og tydelig stemme kalles til matta. En bryter kan ikke bli kalt fram til ny kamp, før han har hatt en hvilepause på minst 15 minutter fra hans foregående kamp sluttet. En forsinkelse godkjennes imidlertid for hver bryter etter følgende : Deltakerne skal ropes opp 3 ganger med 30 sekunder mellom hver gang. Om bryteren etter 3. opprop ikke møter fram, blir han diskvalifisert fra turneringen og ikke plassert. Motstanderen vil vinne kampen på uteblivelse. Oppropet skal skje både på fransk og engelsk.   § 33. Presentasjon av bryterne Følgende seremoni finner sted for hver vektklasse   Finalistene og treneren introduseres for publikum med deres tidligere oppnådde resultater. Dommerne skal også presenteres sammen med bryterne.   § 34. Igangsetting av kampen Før kampen begynner, svarer hver utøver når navnet blir ropt opp og stille seg på det stedet på matta som er bestemt for han. Hjørnet er merket med samme farge som bryternes drakt. Kamplederen, som står på midten av matta, kaller de 2 bryterne til seg. Han håndhilser på dem og : -        undersøker deres påkledning -        kontrollerer at de ikke er smurt inn med noen form for fettstoff eller noe annet klebrig -        kontrollere at de ikke svetter -        kontrollere at deres hender er bare