• Siste nytt
• Stevner
• NM2012
• Medlemsinfo
• Om oss
• Kontakt

Kampregler

Skolegutter, kadetter, juniorer og seniorer bryter tre perioder av to minutter med 30-sekunders pause mellom periodene. For alle konkurranser vil tidspunktet som vises på lystavler starte fra null og slutte på to minutter. Et lys av samme farge som den berørte bryter angir vinneren av hver periode. Bryteren som vinner to perioder vinner også kampen. Hvis vinneren kan kåres etter to perioder, brytes ikke den tredje perioden. Ett fall stopper automatisk kampen uansett når i periodene. I fristil- og kvinnebryting: Varigheten av en periode er to minutter. Dersom stillingen på slutten av perioden er 0-0, blir det gjennomført maksimalt 30 sekunder overtid (clinch). I gresk-romersk bryting: Varigheten av en periode er to minutter. Ved poenglikhet etter 1 minutt og 30 sekunder av kampen, brytes de siste 30 sekunder i parterre (clinch) hvor overliggende bryter må score poeng. Klarer underliggende bryter å forsvare seg tilfaller det ett poeng til ham og han vinner perioden.

Bryterne har henholdsvis rød og blå drakt. Kampen starter i stående stilling fra midtsirkelen, men blir bryterne kastet eller revet ned, fortsetter kampen liggende (parterre). Kommer bryterne ut av kampområdet og inn i sikkerhetssonen, stopper en kampleder (mattedommeren) brytingen og starter den på nytt fra midten. Sammen med en sidedommer bedømmer kamplederen grep, kast og situasjoner og deres tekniske poengverdi: 1, 2, 3 eller 5. Høyeste poengsum tildeles en bryter med det høyeste kastet. Dette bringer motstanderen i en fallsituasjon, dvs. med ryggen eller skuldrene ned og i en vinkel på under 90 ° med matten. Ett fempoengskast uten fallsituasjon gir også direkte periodeseier. En vanlig forsvarsstilling i en slik situasjon er å ligge med kroppen i bue bakover, med bare fotsåler og isse i matten (bro). Motstanderen tildeles poeng hvis han parerer grepet og får overtaket. Er de to dommerne uenige, fungerer en mattepresident som overdommer. Kamplederen har rød mansjett på venstre arm og blå mansjett på høyre og markerer poeng ved å løfte armen med vedkommende bryters farge og vise poengene med fingrene, sidedommer og mattepresident bruker spaker med farger og tall.

I samarbeid med sidedommeren gir kamplederen også tilsigelser og advarsler for passivitet og ulovlige grep. Ved advarsler stoppes brytingen og startes på nytt fra midtsirkelen, hvor utgangsstillingen, stående eller parterre, bestemmes av bryteren som ikke fikk advarsel. Dette skjer bl.a. ved bevisst matteflukt og grepsflukt, som foruten advarsel til synderen også gir tekniske poeng til motstanderen. Velges parterre skal den advarte bryteren gå ned i benk, dvs. stå på knærne med håndflatene i matten og strake armer, og motstanderen tar kontakt ved å plassere hendene åpent på ryggen hans. Parterre beordres også når en bryter kommer ut i sikkerhetssonen med hele eller deler av kroppen og er under kontroll av motstanderen.

Kjente grep i gresk-romersk bryting er bakoverkastene livtak, hodet i klemme, krysstak, Lindéngrep og smidighetsbelte, samt svingkastene hoftesving, nakkesving (hodefall) og flygende mare (armsving). I parterre var backhammer og forskjellige Nelson-grep vanlige før, nå er såkalte rullinger (rullende grep) mest brukt, samt omvendt livtak som løftegrep. I fristil er benkrok og former for benløft vanlig i stående bryting, i parterre bl.a. fotlås og saksegrep med bena.

Kampresultat

En kamp ender aldri uavgjort, men kan avgjøres på flere måter. Fallseier vil si at bryteren presser sin motstanders skuldre i matten og beholder kontrollen der. Kampen er da slutt. Det samme skjer ved teknisk fallseier, som dømmes når det blir en forskjell på minst 10 tekniske poeng mellom bryterne. Kampen kan også vinnes før full tid hvis motstanderen blir skadet eller diskvalifiseres for usportslig opptreden.

Kamper som går full tid, kan vinnes ved poengseier til den bryteren som har flest tekniske poeng, hvis ikke, eller bryterne har like mange poeng, starter forlengingen. Forlengingen avsluttes umiddelbart ved fallseier eller hvis en bryter scorer poeng (og sammenlagt får minst tre). Hvis forlengingen går full tid uten avgjørelse, utpeker dommerkollegiet vinneren ved avstemming. Tidligere kunne man tape en kamp ved å få tre advarsler for passivitet, nå er det ingen slik begrensning på antall advarsler.

Turneringer

I hver kamp får bryterne tildelt plasseringspoeng på grunnlag av kampresultatet. Vinneren får 4 poeng for fallseier, teknisk fallseier eller seier pga. skade, diskvalifikasjon eller walk-over, 3 poeng for poengseier. Taperen får 1 poeng hvis han har tatt poeng i kampen. I turneringer blir bryterne i hver vektklasse først inndelt i grupper à tre eller fire som alle møtes innbyrdes (gruppeeliminering). Gruppene vinnes av den som får flest plasseringspoeng. Finalerundene går som direkte utslagning (cup) med en avsluttende finale, men for å få et passe antall (4, 8 el. 16) må det ofte holdes ytterligere en kvalifiseringsrunde.