• Siste nytt
• Stevner
• NM2012
• Medlemsinfo
• Om oss
• Kontakt

I et hopp over to kuler på motocrossbanen i Årødalen, stoppet plutselig motoren på sykkelen med den følge at framhjulet gikk i bakken. Ingen så nøyaktig hva som skjedde, men fra omlag to meters høyde ramlet Stine av og fikk sykkelen over seg.

Ambulanssepersonell som kom til, konstaterte en knusningsskade (såkalt spiralfraktur) i høyre legg. Hun ble innlagt på Molde sjukehus. Klokka var da rundt 14.30. Tilstanden forverret seg utover kvelden, og klokka 23 bestemte legene at Stine skulle sendes til Ålesund. På grunn av tett tåke kunne ikke ambulansehelikopter brukes. Løsningen ble båt til Furneset og bil derfra.

Nær amputasjon

Stine fikk mer og mer vondt og opplevde et voldsomt trykk i leggen. Klokka 01.00 fikk mora Siw Rødne Hansen telefon fra sjukehuset med beskjed om at legene måtte åpne leggen på begge sider for å få ut trykket.

– Vi har ganske nylig fått vite at legene på det tidspunktet ikke visste om de kunne redde foten. Den ansvarlige legen har fortalt oss at det kun var en hårsbredd fra at de måtte amputere der og da, sier Rødne Hansen til Romsdals Budstikke.

Så bra ut, men...

Å behandle skaden og gjøre 14-åringen frisk igjen, skulle vise seg å være en svært komplisert affære.

– Legene måtte sette to store ringer rundt leggen hennes. Derfra gikk det justerbare skruer inn i beinet. I løpet av den neste måneden gikk Stine gjennom ni operasjoner.

– Alt så bra ut og Stine sjøl så positivt på det hele. Det var til og med snakk om å skrive henne ut.

Hasteoperasjon

Men dramatikken var ikke over. På en trilletur i rullestol med mor, merket Stine plutselig at hun fikk så vondt i fotbladet.

Det ble umiddelbart tatt ny røntgen. Den viste flere knokkelbrudd som ikke var oppdaget tidligere. Hun måtte gå gjennom en hasteoperasjon som varte i syv timer.

Beina «ble borte»

Etter operasjonen hadde Stine veldig vondt og hun fikk morfin for å lindre smertene.

– Av en eller annen grunn fikk hun en dose som tilsvarte det en 100-kilos mann skulle ha. Jeg satt og så på at hun ikke hadde puls og ikke pustet og følte meg redd og hjelpeløs. Men legene hadde kontroll på situasjonen og ga henne Epidural for at hun skulle få kroppsfunksjonene tilbake. – Men det førte igjen til at Stine ikke hadde føling med beina sine. Legene hadde visse vansker med å finne de rette smertelindrende medisinene, men etter fem dager fikk hun følelsen tilbake i beina .

Foten vokser ikke

Stines siste operasjon skjedde i oktober i fjor. Da legene fjernet de siste skruene i fotbladet, hadde hun gått gjennom 13 operasjoner på litt over ett år.

Da har vi ikke tatt med at korsbåndet i foten røk i januar, noe som sannsynligvis er en følgeskade etter alle operasjonene. En følge av ulykken, er at høyre fot ikke vokser. Det må hun kompensere ved å bruke innleggssåler.

Direkte på trening

Gjennom perioden på sjukehuset og tida etterpå har Stine vist en enorm vilje til å komme tilbake i trening. Da snakker vi vel og merke om bryting, som nå er blitt hennes hovedidrett.

– På sjukehuset ville hun fortest mulig ned på treningsrommet sammen med fysioterapeut. Det begynte med at hun satt og kastet ball. – Hun har vist en enorm motivasjon for å trene. Da vi kom tilbake fra sjukehuset, dro hun rett på trening før hun ville heim. Hun satt i rullestolen, bygd opp med puter under lårene, og løftet foten for å trene styrke. Hun har hele tida fått en fantastisk støtte fra Molde Atletklubb.

Bryting tok over

Om viljen til denne jenta, kan vi fortelle at hun i fjor kjørte alle motocrossrundene i den midtnorske cupen – med tre plater og 17 skruer i fotbladet!

Stine har vært aktiv motocrosskjører fra 2008. En del av grunnlagstreningen tok hun som bryting om vinteren. For to og et halvt år siden fikk hun interesse for bryting «på ordentlig» og var med på tre ukentlige treninger. Etter skaden har brytingen tatt over og hun trener hver dag. Motocross er ikke lenger et satsingsområde, men noe hun vil fortsette med «for gøy», som hun sier.

Har vokst

Stine er full av lovord over folkene hun hadde rundt seg denne tida. Hun berømmer legene på sjukehuset i Molde, «verdens beste trener» i Molde Atletklubbb og ikke minst mora som kjørte henne til trening hver dag:

– Jeg føler at jeg har vokst veldig mye mentalt av denne hendelsen. Treninga gjorde at jeg slapp å sitte heime og deppe. Uten trener Juha Koivunens hjelp, hadde jeg ikke vært så bra i foten nå.

– Det mest skremmende var da jeg ble lam fra magen og ned i fem dager og at legene ikke klarte å gi meg skikkelig smertelindring etter operasjonene. Men utenom det så har alt vært bare positivt.

«Nesten glad det skjedde»

Sist helg ble Stine Rødne Hettervik norsk mester J16 i sandbryting. Helga før det tok hun sølv i VM i Marokko.

Til høsten begynner hun på Telemark toppidrettsgymnas i Porsgrunn. På brytelinja, sjølsagt!

– Jeg er nesten glad for at ulykken skjedde, for uten den hadde jeg ikke vært en så god idrettsutøver og så sterk som jeg er nå.

– Jeg er veldig optimistisk og satser 110 % på bryting. Jeg vil nå så langt jeg overhodet kan, avslutter Stine Rødne Hettervik.

Flere i NM

Ikke bare Stine gjorde det skarpt i NM sist helg, også Harald Aure (14) kom heim med gullmedalje i sin klasse. Haralds prestasjon er spesielt sterk. Han måtte gå mot langt tyngre og mer erfarne brytere i G50kg, men vant likevel alle sine fire kamper.

Even Jensen (G16) måtte også gå i en tyngre klasse enn vekta tilsa. Han endte på en fjerdeplass, det samme gjorde Andreas Blomsnes i M70. Jonas Farstad og Trygve Furuli kom på henholdsvis fjerde- og femteplass i G60.